AF Anlegg er et ledende bygg- og industrikonsern. I 2018 signerte de kontrakt med Nye Veier for prosjektering og bygging av den nye motorveien E39. E39 Kristiansand Vest – Mandal Øst var den første kontrakten i Nye Veiers E39-portefølje som ble satt i produksjon. Med en ramme på 4,7 milliarder kroner, var kontrakten på signeringstidspunktet Norges største totalentreprise for veibygging.

Prosjektet består av ny 19-kilometer firefelts motorvei med 110 km/t fartsgrense fra Kristiansand i vest til Mandal i øst. Arbeidet omfatter flere tunneler og broer, blant annet Søgne-tunnelen på 4 km og Trysfjord-brua på 520 m. AF Anlegg har Norconsult som rådgiver og Kruse Smith Entreprenør som underleverandør. Byggingen startet i november 2018, med ferdigstillelse planlagt i oktober 2022.

Alle produksjonsdata er gjort tilgjengelig for feltarbeidere gjennom Infrakit og deres FIELD-applikasjon.

Dette utbyggingsprosjektet skal oppveie for den nåværende veiens mangler, som blant annet omfatter dårlig trafikksikkerhet og lave fartsgrenser. Spesielt tungtrafikken har fremkomstproblemer om vinteren. Ved å bygge ny E39 vil fremkommeligheten og sikkerheten bedres betydelig.

Alt grunnarbeid håndteres via Infrakit. AF Anlegg bruker Infrakit til å koble sammen alle maskinene og organisere deres produksjonsmodeller for modellbasert grunnarbeid. Infrakit samler intelligent dokumentasjon som gir fremdrift og kvalitetsdata i sanntid.

Vi intervjuet Kristen Petillon, leder for maskinkontroll og automatisering hos AF Anlegg, om hans arbeid med prosjektet i Infrakit.

Bakgrunnsinformasjon om Kristen og prosjektmålene

Kristen Petillon har tidligere erfaring som tilsynsansvarlig for tungt utstyr, og har hatt ansvaret for vedlikehold av maskiner. Han begynte sitt arbeid hos AF Anlegg i 2018, og er ansvarlig for to hovedområder i selskapet: Innovasjonsteknologier for autonome (førerløse) maskiner og maskinstyring.

Teamet hans består av tre personer, en teknisk tilsynsansvarlig og to teknikere i feltet. I tillegg til å ha ansvaret for teamet sitt, er han også ansvarlig for dataflyten ved prosjektene.

«Når det gjelder dataflyt, er et av hovedmålene våre at vi forsøker å maksimere automatiseringen for distribusjon av filer til maskiner fra modellene og tilbake til vår geokontrollerende programvare.»

«Da jeg begynte hos AF, brukte et av våre store grunnarbeidsprosjekter i Norge mellom Arendal og Mandal mange forskjellige utstyrsmerker, leverandører og underleverandører som alle hadde sitt eget maskinstyringssystem. På et tidspunkt hadde vi sannsynligvis alle merkene som var tilgjengelig på markedet, noen av disse hadde sitt eget proprietære filformat som utgjør en ekstra terskel å administrere. I løpet av den perioden måtte vi bruke fem forskjellige arbeidsflyter for å levere data til maskinene, og fem for å få tilbake data om byggingen.»

«Det vi gjorde var å utvikle en RPA-programvare (Robotic Process Automation) sammen med en konsulent, som emulerte menneskelige bevegelser av klikk og flytting av filer. Det var en grei løsning på det tidspunktet, men på grunn av at den ikke var helt integrert (noen ganger måtte vi bruke nettsider levert av enkelte leverandører), måtte vi i verste fall starte all utviklingen om igjen dersom det ble gjort endringer på klientsiden.»

På det tidspunktet tok Anders Tiltnes, salgsdirektør hos Infrakit AS, kontakt med Kristen og introduserte Infrakits løsning.

Hvordan løste Infrakit dataflyten og samarbeidet i prosjektet?

«Bare det faktum at vi kan ha en strukturert metode for å administrere alle filer på bare ett sted, og at data kan sendes automatisk og pålitelig til maskinene – samtidig som vi har god kontroll over hvilken maskin som har hvilken informasjon for både modeller og data for hva som er bygget – utgjør hovedfordelen for oss.»

«Starten var litt treg på grunn av at integrasjoner måtte settes opp, men siden den gang tror jeg Infrakit har vært til stor hjelp. Mest for det faktum at jeg nå kan bruke bare ett verktøy for å administrere hele dataflyten. I begynnelsen brukte vi også Infrakit for sjekklister og bildedokumentasjon.»

Hvordan ville prosjektet vært annerledes uten Infrakit? Hvordan ville arbeidet ditt vært annerledes uten?

«Vi ville ha vært nødt til at noen brukte mye tid på å manuelt sjekke at data ble riktig distribuert til maskiner, og at data over det som bygges blir importert tilbake til verktøyene våre med vår gamle RPA-løsning. Spesielt tror jeg at Geo-inspektørene ville ha kastet bort mye tid på å sjekke datakvaliteten.»

Hvilke andre brukstilfeller hadde du med bruk av Infrakit under prosjektet?

«Det var noen tilfeller hvor medarbeidere brukte Infrakit til å vite hvor de var for å sette opp gjerder. I begynnelsen ble det boltet og boret hull for å forsterke fjellsider, da ble Infrakit brukt til å dokumentere eller ta bilder. Men dette var også noe vi forventet i begynnelsen, men mer som en støttefunksjon.»

Hva vil du fortelle til de som vurderer å anskaffe Infrakit?

«At jeg ser en verdi av å bruke Infrakit for å administrere maskindataflyten. Jeg har allerede fortalt til andre som tenker på å investere i Infrakit, at overføringen av data mellom maskinene og Gemini har vært veldig effektiv, at det har fungert bra og at vi er veldig fornøyde. Jeg vil definitivt anbefale Infrakit til det formålet.»