Modellbasert planlegging og bygging i kommuner

Modellbasert planlegging og bygging i kommuner

Våren 2019 startet den største gaterenoveringen i Helsingfors’ historie i Hämeentie. I tillegg til veg innebærer renoveringsprosjektet vannrør, trikkeskinner, kabler og kloakk.  I fremtiden vil det ikke lenger være gjennomgangstrafikk for personbiler i denne gaten, som nå er beregnet for offentlig transport, syklister og fotgjengere. Bymiljøet, rørledninger fra tidlig på 1900-tallet, og gang- og annen trafikk har utgjort egne utfordringer for prosjektet.

Hämeentie blir renovert og bygget av Destia. Vi diskuterte prosjektet spesifikt, men vi tok også for oss den helhetlige gradvise utskiftingen av gateprosjekter mot modellbaserte produksjoner med Destias utviklingssjef, Mika Jaakkola, Hämeentie stikningsleder, Tatu Kallas og automasjonsoperatør, Mikko Kansikas.

Hämeentie som utviklingsprosjekt

Renoveringen på Hämeentie er nå i den siste etappen. Stikningsleder Kallas beskriver fremgangen som er gjort som følger:

«Slutten er allerede i sikte. Rundt 99 % av trikken er klar. Men det er fremdeles ganske mye å gjøre på overflatestrukturer.

For Destia er renoveringen av Hämeentie det hittil største gatekonstruksjonsprosjektet. I tillegg har vi lært mer om bruk av modellbaserte produksjoner.

Modellbasert produksjon er en ny metode og form for dataoverføring i infrastrukturbygging, der konstruksjonsrelaterte planer er digitalt tilgjengelige for alle. Et annet sentralt element i modellbasert produksjon er eksistensen, i digital form, av fremdriften og for eksempel dokumentasjon og as-built modeller. Sammen gir disse et omfattende situasjonsbilde av prosjektet. Infrakit er et prosjektledelsessystem som en kommune kan bruke for å få til modellbasert planlegging og bygging/produksjon.

«Renoveringen av Hämeentie har vært et lærings- og utviklingsprosjekt når det gjelder modellbasert produksjon. Tross alt var ikke prosjektplanleggingen modellbasert. Vi har imidlertid lest oss opp på hvordan vi kan introdusere bevisst, funksjonell praksis, for eksempel maskinstyring og total stasjonsposisjonering, for veier i gatekonstruksjon. I tillegg er droneavbildning og modellering en del av hverdagen i renoveringsprosjektet Hämeentie,» forklarer Jaakkola.

Bybygging skiller seg fra veibygging

I forhold til vedlikehold og bygging av veier, må det legges stor vekt på ulike trafikkrelaterte spørsmål under bybygging.

«Trafikk er selvfølgelig en viktig faktor. Under byggingen må vi til enhver tid ta hensyn til mennesker og trafikken. I tillegg finnes det eksisterende infrastruktur under jorden, som rør og betongkonstruksjoner,» forklarer Kallas.

«Ja, de er menneskeskapte ting fra fortiden som gir noen veldig overraskende vendinger til dagens byggearbeid. Vanskeligheten økes enormt av det faktum at folk begynte å begrave ting under jorden tidlig på 1900-tallet,» legger Kansikas til.

Imidlertid er ikke alle funnene dokumentert, da dette vil ta mye ressurser og tid.

«Vi dokumenterer selvfølgelig alle strukturene vi håndterer. Vi har også et utviklingsprosjekt i en del av en gate, hvor vi har kartlagt og modellert alle underjordiske strukturer,» beskriver Kansikas.

Eksisterende kabler på gaten målt og eksportert til Infrakit-kombinasjonsmodellen. Foto: Mikko Kansikas, Destia Oy.

Utfordringer og løsninger for modellbasert produksjon i bymiljø

Modellbasert produksjon krever ulike ferdigheter enn de som brukes i tradisjonelle konstruksjonsmetoder, og brukes fortsatt ikke i alle nye prosjekter. Mange planer er fremdeles utarbeidet på papir. Den modellbaserte metoden muliggjør imidlertid 3D-visualisering av den fremtidige strukturen, noe som gjør det mye lettere å forstå den helhetlige byggingen. Planleggere står også sentralt i denne nye måten å jobbe på.

«Modellbasert konstruksjon er ennå ikke mye brukt, og vi har fortsatt mye å lære på dette området for å kunne bygge effektivt,» forklarer Kallas.

«Allianseprosjekter gir også utstrakte muligheter for forhåndsplanlegging, datakartlegging, dataoverføring og samarbeid. Det er mye bra i det,» sier Kansikas.

«Byggeplasser stopper ofte opp hvis du ikke får raskt svar på noe. Alliansemodellen er en løsning på denne utfordringen. Under samarbeidet kan de opprinnelige dataene kartlegges mer omfattende, noe som muliggjør modellbasert planlegging og produksjon av høyere kvalitet. For eksempel er vi involvert i Kalasatama-til-Pasila-prosjektet, som er basert på en alliansemodell,» sier Jaakkola.

Bruk av digital informasjon i tradisjonelle byggeprosesser

Destia brukte Infrakit til datahåndtering i Hämeentie-prosjektet.

“Infrakit er en flott plattform der elementer som bakgrunnskart, planer og dronebilder kan legges til,” – sier Kansikas

«Bilder brukes mye i konstruksjonen og er veldig nyttige. Imidlertid er dronebilder bedre enn tradisjonelle bilder, da de er mer informative. En person kan ta rundt 5000 bilder i løpet av 18 måneder under et prosjekt, som er flere hundre per måned. Når du bruker en drone til å for eksempel ta ortofotoer eller flyfoto over en kilometers terreng annenhver uke, lærer du mye om den generelle utviklingen av et område,» sier Kallas.

«Ved å bruke Infrakit kan planer og modeller gjøres tilgjengelig for hele prosjektorganisasjonen, fra prosjektledelsen til rørinstallatører. Færre feil blir gjort når de som er involvert i et prosjekt har oppdaterte planer lett tilgjengelig. Videre kan digital informasjon brukes i trafikkstyring og prosjektledelse generelt,» legger Jaakkola til.

Den nye, planlagte rørledningen vil kollidere med eksisterende infrastruktur. Infrakit gjør det enkelt å justere planen før implementering. Foto: Mikko Kansikas, Destia Oy.

“Ved å bruke Infrakit kan planer og modeller gjøres tilgjengelig for hele prosjektorganisasjonen, fra prosjektledelsen til rørinstallatører. Færre feil blir gjort når de som er involvert i et prosjekt har oppdaterte planer lett tilgjengelig.” – Mika Jaakkola

Fremme tettere samarbeid innen datahåndtering

Videreutvikling er for tiden nødvendig innen datahåndtering og deling av informasjon på tvers av design- og konstruksjonsteam. Mange individuelle detaljer og målte linjer og punkter sendes fortsatt mellom prosjektaktørene.

«Hvis det hadde fantes modellbaserte planer, kunne vi ha bygget mer rasjonelt. Det er ingen problemer med selve maskinene, modellene kan overføres til gravemaskiner,» forklarer Kallas.

«Det er fortsatt behov for utvikling på gatekonstruksjonssiden når det gjelder dette,» legger Jaakkola til.

«I Infrakit er informasjonen lett tilgjengelig. Det er også mange muligheter som kan gripes når man bygger med modellbasert design. Vi vet hva vi skal gjøre,» sier Kallas.

«Informasjon går raskere mellom aktørene,» oppsummerer Kallas.

Det er lett å se de samlede fordelene med en sanntids samarbeidsmodell og plattform for planlegging og implementering innen vedlikehold av veien og gatebildet. At Infrakit er et visuelt verktøy gjør det lettere å løse problemer: Den viser det samme på skjermen på hjemmekontoret som man kan se på stedet.

 

Tilpasse det nye til det gamle, virtuelt med en nettleser. Foto: Mikko Kansikas, Destia Oy.

Modellbasert produksjon fornyer infrastrukturbygging

Finland og de nordiske landene har gjort store fremskritt innen modellbasert konstruksjon.

«Vi har kommet ganske langt med dette, spesielt i Finland og de nordiske landene. Modellbasert produksjon gjør en rekke ting mulig; byggingen vil være av høyere kvalitet, billigere og mer fornuftig,» beskriver Jaakkola.

«Arbeidet vårt vil bli mer effektivt, og vi vil få et mye klarere helhetsbilde av prosjekter,» legger Kallas til.

«Jeg vil legge til at det å arbeide gjennom en modellbasert metode gjør at vi kan planlegge arbeidet mer effektivt og redusere utslippene.» – sier Jaakkola

«Selv om renoveringsprosjektet Hämeentie ikke var helt modellbasert, har mye blitt lært underveis, og vi har blitt mer kjent med Infrakit. Vi har prøvd å samle de beste praksisene fra modellbasert produksjon også for dette prosjektet. Infrakit har også utviklet nye verktøy for oss som vi har kunnet bruke. Generelt vil jeg si at vi kommer til å ønske å jobbe videre med modellbasert planlegging i ulike prosjekter. Det er lett å gå videre når utviklere leverer en god pilot og vi har gode opplevelser,» sier Kallas.

«Selv om renoveringsprosjektet Hämeentie ikke var helt modellbasert, har mye blitt lært underveis, og vi har blitt mer kjent med Infrakit. Vi har prøvd å samle de beste praksisene fra modellbasert produksjon også for dette prosjektet.» – Sier Tatu Kallas

«De samme opprinnelige utfordringene ble møtt ved veibygging, men dette området har utviklet seg mye og vi har lært nye praksiser. Folk er ofte skeptiske til nye ting, og det kan føles vanskelig å forkaste det som har fungert før,» legger Jaakkola til.

«Voksesmerter vil være uunngåelig en stund, men jeg tror at alle burde bruke den samme modellen for å unngå fragmentering av arbeid og kunnskap,» sier Kallas.

«I tillegg har vi allerede arbeid som må gjøres, og vi har den nødvendige kunnskapen i tillegg til at vi er i stand til å bruke modellbasert planlegging – det er ikke noe problem,» sier Jaakkola.

«For å oppsummere, har vi funnet ut at modellbasert produksjon fungerer for Destia, og det er veldig viktig at vi også kan bruke den til bybygging i fremtiden. Planlegging spiller fortsatt en sentral rolle, og nye metoder kan øke hastigheten på leveringstider og redusere kostnadene,» oppsummerer Jaakkola.

Bestill en demo-økt

Se hvordan Infrakit kobler hele driften av anleggsprosjektet ditt sammen, og gir ekstra verdi til alle deler av virksomheten din.

Bestill en demo